Hvorfor Skapelsessyklene ikke slutter
21. desember 2012; men 28. oktober 2011.
21. desember 2012; men 28. oktober 2011.
Hvorfor Skapelsessyklene ikke slutter
21. desember 2012; men 28. oktober 2011. |
I løpet av de siste decennier har det vært mye diskutert hvordan man skal finne den eksakte korrelasjon mellom mayafolkets Lange Telling og den Gregorianske kalender. De fleste forskere innen området har blitt enige om at den såkalte GMT korrelasjonen er korrekt. Den plasserer starten av den Lange Tellingen på 4 Ahau 8 Cumku, som motsvarer den Julianske dagen 584 283 eller den 11. august 3114 f. Kr. Konsekvensen av dette er at denne syklus kommer til å slutte 21. desember 2012, og de fleste, f. eks. John Jenkins, José Arguelles og Terence McKenna som har interessert seg for Mayakalenderen, har satt denne dato som slutten av den nåværende syklus. Jeg setter ikke spørsmål ved om GMT korrelasjonen mellom den Lange Tellingen og den Gregorianske er korrekt. Og det framstår som helt klart at den Lange Tellingen er en nesten (så nære som omtrent ett år) korrekt speiling av den guddommelige skapelsesprosessen. Det finnes imidlertid sterke grunner til å tro at Mayafolkets Lange Telling ikke eksakt speiler de skiftende energiene i de guddommelige skapelsessyklene som vi i dag har anledning til å interessere oss for. Hva som sterk taler for dette, er at den eksakte innledningsdato for den Store Syklus´ begynnelse ser ut til å ha blitt kalibrert på bakgrunn av datoen da solen sto i zenit i Izapa, noe som inntraff akkurat den 11. august 3114 f. Kr. (Izapa er en tidligere mayaby i sørlige Mexico hvor den Lange Tellingen først ble utviklet.) Dagen da solen sto i zenit, hadde allerede lenge før den Lange Tellingen ble innført, blitt betraktet som den dag i året da ”tiden begynte”. Det er grunn til å anta at de valgte denne dag som innledning til den Lange Tellingen, nettopp fordi solen sto i zenit. Men at den nedtegnede mayadagen 4 Ahau 8 Cumku fikk innlede den Lange Tellingen i Izapa, har nødvendigvis ikke noe å gjøre med den virkelige begynnelsen på den tilsvarende guddommelige skapelsessyklus. Vi kan sammenlikne dette med årsaken til at vi feirer julaften, d.v.s. Jesu fødsel. Denne feiringen av Jesu fødsel var en overtagelse fra det som var gamle seremonier omkring vintersolverv. Datoen for julefeiringen er ikke blitt endret til tross for at ytterst få tror at Jesus egentlig ble født denne dato, men å forandre på datoen skulle bli betraktet som svært ukristelig. At sluttdatoen for den Lange Tellingen faller på den 21. desember, er derfor bare en logisk konsekvens av begynnelsesdatoen som ble valgt av Izapanerne. Den er ikke nødvendigvis en dato som Mayaene med hensikt har siktet seg inn på. De skapelsessykler som beskrives av Mayaene, inklusive Tzolkin, er i bunn og grunn av en åndelig, ikke-astronomisk natur. Dette medfører at enhver teori som hevder at Mayas Lange Telling skulle ha blitt nedtegnet for å speile astronomiske fenomener, enten det er jordpresesjonen eller solens zenit, viser at opphavspersonen ”er langt ut på viddene”. Det burde være åpenbart at hvis Mayakalenderen er en profetisk kalender som beskriver kosmiske energisykler av en universell karakter, da er datoen når solen står i zenit på stedet Izapa fullstendig uvesentlig for oss som lever i dag og kan ikke betraktes som annet enn et resultat av en tradisjon som har vært for altfor sterk til å kunne forandres. En annen like overbevisende grunn til at 21. desember 2012 ikke kan være den riktige dagen da skaperverket fullbyrdes, er at denne dagen bærer betegnelsen 4 Ahau i Tzolkin-tellingen. Fordi den Lange Tellingen består av eksakt 7200 Tzolkinrunder, må den riktige dagen for skaperverkets fullbyrdelse være en dag som bærer betegnelsen 13 Ahau i Tzolkin-tellingen. Fordi bare på denne måten går Tzolkinrundene jevnt opp. Hvis vi vil vite hvilken dag skapelsessyklene i virkeligheten slutter, må vi derfor lete etter en dag rundt år 2012, men som er 13 Ahau i Tzolkin-tellingen. Innskriftene i Palenque, som er skrevet kanskje tusen år senere enn den Lange Tellingens start i Izapa, antyder at den relevante datoen er 28. oktober 2011, som også viser seg å bære betegnelsen 13 Ahau i Tzolkin-tellingen. Spørsmålet om den eksakte korrelasjonen mellom skapelsessyklene og den fysiske tiden var kanskje ikke så kritisk under Mayaenes tid som det er for oss som lever nå. Dette er fordi skapelsesprosessen som pågår nå skjer med en 400 ganger høyere frekvens. Et avvik på noe omkring ett år betydde mindre i den klassiske tidsalder enn for oss som lever nå. Hvis vi i dag skulle gjøre en feil på 420 dager når vi kalibrerer skapelsessyklenes sluttdato, ville vi være helt ute av takt med det budskapet som Mayakalenderen kan formidle. I den nåværende og raske utviklingen av den Galaktiske skapelsessyklus, slås Yin/Yang-dualiteter fra kosmos av og på hver 360. dag. Det er disse energiforandringene en åndelig mayakalender bør speile hvis den skal tjene menneskeheten i vår nåværende utviklingsfase.
|