Vi nærmer oss nå den Femte dagen, som begynner den 24. november 2006, og Quetzalcoatls og Tezcatlipocas påfølgende energier i den Galaktiske Underverden. Disse energier kommer sannsynligvis til å generere det kaos som vil føre til at en verden av enhet fødes når samtlige Underverdener slutter den 28. oktober 2011. Som jeg skrev i artikkelen jeg satte opp på min webside i november forrige år, så skulle første halvdelen av denne Fjerde natt, 29. november 2005–27. mai 2006, være en relativt begivenhetsløs tid som egnet seg best for integrasjon av det som hendte under den foregående Fjerde dagen. For den andre halvdelen av den Fjerde natten, 28. mai – 24. november 2006, den tidsperiode som vi er i nå, forutså jeg hendelser som forberedte for den Femte dagens gjennombruddsenergi. Som sammenlikning viste jeg f. eks. til at den russiske revolusjon i 1905, kort tid etter den Fjerde natts midtpunkt i den Planetære Underverden, la grunnen for de autokratiske imperiers undergang (inklusiv det russiske) og som ble et resultat av første verdenskrig etter at Quetzalcoatls gjennombruddsenergi satte inn i Planetære Underverden i 1913.

I vår nåværende Galaktiske Underverden befinner vi oss nå ved et tidspunkt som tilsvarer 1905-06 i den Planetære, og det merkes at den relativt rolige tiden for integrering er passert. De seneste ukene har vi i stedet sett at det har dukket opp saker som med største sannsynlighet forbereder de forandringer som følger når gjennombruddsenergien setter inn den 5. dagen. Mayakalenderen sier ikke i konkrete termer at det ene eller det andre kommer til å skje i løpet av en bestemt tidsperiode, men jeg ser det slik at jeg ganske eksakt forutsa den grunnleggende rytmen for utviklingen i det året vi nå er inne i. Det vi har til rådighet for å forstå fremtiden, er Underverdener – forutbestemte sekvenser av energier som virker i samsvar med en eksakt tidsplan. Forutsigelser påvirkes riktignok av den intuisjon og bakgrunn som personen som formidler profetiene har. Jeg anbefaler derfor at man vurderer hvor stor tillit man kan ha til en persons forutsigelser ut fra hvor riktige disse har vært tidligere.

Som tegn på intensiveringen av hendelsesforløpet i løpet av de siste ukene, har vi sett en tsunami, en rapport om et rekordstort antall døde i Irak, en intensivering av Talibans kamper i Afganistan, missiltests i Nordkorea, bomber i Mumbai, en rekordhøy oljepris og et G8-møte i St. Petersburg som peker mot Russlands tilbakekomst som stormakt. Fremfor alt har Israel angrepet Libanon for å ødelegge Hizbollas baser der. Hizbolla er en muslimsk gruppe som støttes av Syria og især av Iran. Som jeg har sagt i mine bøker, så er den Galaktiske Underverden Apokalypsen, og det finnes ingen grunn til å vente seg at hendelsesforløpet skal foregå rolig og uproblematisk. I virkeligheten er det nesten umulig å forestille seg at en langsom, gradvis prosess skulle kunne transformere den nåværende verden til en verden av enhet.

Israel

Når vi nå nærmer oss den Femte dagen av den Galaktiske Underverden, blir det altså meget viktig å forstå Israels rolle. Man kan undre seg over hvorfor dette landet spiller en så stor rolle for noen av de største verdensreligionene. Hvorfor ser jødene på seg selv som et folk som er utvalgt av Gud, og hvorfor sier også kristne at saker og ting begynner og slutter med Israel? Hvorfor er muslimene så negative overfor Israel, og hvorfor er Israel selv så kompromissløs?

Jeg tror at en stor del av forklaringen til den spesielle rollen Israel har i verden kommer av at mange betydningsfulle saker i menneskers utvikling faktisk begynte akkurat der. Sørvest Asia, inklusive det som i dag er Israel, var der hvor det fantes flest vekster som kunne dyrkes og dyr som kunne temmes, og dette gjorde det mulig for mennesker meget tidlig, for ca. 10.000 år siden, å gå over til jordbruk og en bofast eksistens. Den kulturelle utviklingen i dette området fikk derfor et enormt forsprang, og det var f. eks. her alfabetet ble oppfunnet som et resultat av den impuls som favoriserte den venstre hjernehalvdelen i løpet av den Tredje dagen av den Nasjonale Underverden. Alfabetet, som er den første virkelige effektive formen av skriftspråk, ble oppfunnet av jødene, og Toraen, deres hellige skrifter, uttrykker den første monoteistiske troen på planeten. Det kom til å legges en enorm vekt på det skrevne ord som ble oppfattet som en eksklusiv uforanderlig meddelelse fra Gud. Skriftspråket og den medfølgende troen på en eneste Gud, ledet til et stort mentalitetsskift. Fordi dette ikke umiddelbart ble delt av deres naboer, ble det hos jødene skapt en oppfattelse av at de var et folk utvalgt av Gud.

Når den Femte dagen av den Nasjonale Underverden begynte, fikk den kristne religionen med sin bakgrunn i denne tradisjonen sitt gjennombrudd i Israel. Majoriteten av jødene ble ikke tiltrukket av denne nye religionen og etter tempelets ødeleggelse i år 70, spredtes de fra sitt land og først og fremst vestover. Ut fra Mayakalenderens perspektiv kan man spekulere i om denne senere historiske hendelse faktisk ble drevet frem av jødenes påtakelige abstrakte venstre hjernehalvdelstenkning som passet best i vestlige land. Uansett hvordan dette forholder seg, så har deres bidrag til den vesterlandske kulturen, og deres økonomiske innflytelse, vært uproposjonal stor i forhold til deres folketall, antakelig på grunn av den fordelaktige starten de tidlig hadde fått i denne tenkningen.

Også Islam, som har sine hellige skrifter i Koranen ble konsekrert ved midtpunktet av Femte natten i år 632, sporer sine røtter tilbake til Abraham akkurat som jødene. Det sies mye om jødene og deres historie i denne boken og Moses og Jesus respekteres som profeter. Men slik som den kristne kirken anser at det Nye Testamentet er det viktigste i bibelen, betrakter muslimene Koranen som et altomfattende Guds siste budskap til menneskeheten. Jødedommen, kristendommen og Islam har store likheter og danner de abrahamitiske religioner.

Etter en totusenårig diaspora ble staten Israel utropt i 1948, noe som oppfylte en urgammel jødisk profeti. Dette skjedde på grunnlag av Forente Nasjoners delingsplan mellom jøder og arabere for det britiske mandatet Palestina som ble laget i 1947 da den Fjerde Verden av den Planetære Underverden begynte. I en vid betydning var dette begynnelsen på denne Fjerde Verden som la grunnen for det som skulle komme til å skje i den nåværende Galaktiske underverden, og siden da har dette vært et område med stridigheter mellom partene.

Sluttidens scenario

Mens jødene har bedt bønner for gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem tre ganger om dagen i to tusen år, så har de ennå ikke ansett at tiden har vært inne for dette. Grunnen er i hovedsak at tempelplassen i Jerusalem er opptatt av den muslimske al-Aksa-moskeen og denne religion veiledes av helt andre profetier og forhåpninger. Jødene er redde for at hvis de bygger tempelet der, vil det kunne lede til jihad fra hele den muslimske verden. Muslimer, som ser på Koranen som det høyeste budskap fra Gud og som tenker seg at hele verden til slutt kommer til å bli muslimsk, har i stedet som grunn at alt land som tilhører Islam skal beholdes og alt land som ble mistet skal gjenerobres. Forhåpningene og profetiene hos begge religioner står derfor i direkte konflikt med hverandre.

Fundamentalistiske kristne, særlig i USA, er ikke likegyldige i denne konflikten. De ser på det hele som en del av et scenario som verifiserer deres egne profetier. Dette er en viktig grunn til USA´s sterke oppbacking av Israel. Disse gruppene forventer at jødene kommer til å gjenoppbygge tempelet hvoretter de store prøvelser som kommer med dette vil lede jødene til å akseptere Jesus som sin Messias. Muslimene på sin side venter på den 12. imamen Mahdi som sin leder og at Jesus skal gjenoppstå for å lede de kristne til å underkaste seg Islam.

Det skulle være nødvendig å ha en spesialist til rådighet for å beskrive de forskjellige profetiene hos jøder, muslimer og kristne, og deres forskjellige tolkninger, i detalj. De ser allikevel ut til å inkludere et avgjørende slag (Armageddon er byen Megiddo i nordlige Israel, ikke langt fra verken Libanon eller Syria) en Antikrist (kalles Dajjal av muslimene) og en Messias (en gjenoppstanden Kristus for de kristne) som kommer til å herske under forskjellige tidsperioder og sette sine sitt respektive preg på disse. I den kristne versjonen leder scenarioet frem til det Nye Jerusalem hvor det ikke finnes sorg eller smerte. Selv om Mayakalenderen naturligvis ikke beskriver ett spesifikt scenario for denne delen av verden i detalj, er Mayakalenderen basert på energier som Qutzalcoatl (lysets gud i den 5. natten) ogTtezcatlipoca (mørkets gud i den 5. natten), og disse energiene er gunstige for eksakt slike energier som de Abrahamitiske religionene profeterer om. I bunn og grunn tror jeg at vi i den tiden vi har fremfor oss kan la Mayakalenderen gi oss den beste veiledningen angående hva som kommer til å representere fremtidens enhetsbevissthet og hva som ikke kommer til å gjøre det.

Basert på de herskende tidsenergiene – og parallellene til lavere Underverdener – kan vi da forvente oss et scenario omtrent som det følgende: I løpet av den første halvdelen av den Femte dagen (24. november 2006 – 22. mai 2007) kommer konfliktene å skjerpes mellom de monoteistiske religionene, og særlig mellom jødedommen og Islam, fordi begge parter kommer til å strebe etter å se sine egne profetier bli virkeliggjort. Samtidig kommer det til å oppstå en strøm som leder mot enhet, en messiansk strøm som er det mest direkte uttrykk for gjennombruddsenergien. Denne energien etterstreber å overskride konfliktene mellom de hellige skriftene. Mot slutten av denne første halvdelen kommer allikevel partene til å sitte fast (muligens som resultat ev en katastrofal krig) og en messiansk energi som ikke tilhører noen av de eksisterende religionene kommer til å uttrykkes i løpet av andre halvdelen av den Femte dagen, 22. mai - 19. november 2007. Alt dette kommer til å få globale virkninger. Men deretter kommer denne energien til å slå over til Tezcatlipoca, mørkets guds energi under den Femte natten; 19. november 2007 – 12. november 2008. Særlig den første halvdelen av denne energi kan komme til å motsvare det som i Åpenbarelsens bok beskrives som Udyret eller Antikrist. Dette vil da innebære et desperat forsøk på å vende tilbake til den Planetære Underverden, kanskje grunnet et nytt pengesystem og elektronisk kontroll av mennesker i en global skala. I løpet av den andre halvdelen av denne natten, begynner menneskeheten allikevel å ledes videre av en bølge som fra vårt nåværende perspektiv kanskje best kan beskrives som et guddommelig veiledet anarki som vil vare tre og en halv Tun; 1260 dager. Denne tidsperiode nevnes også i bibelen der man anvender Mayas tun-periode på 360 dager som et profetisk år.

For å gå tilbake til det umiddelbare nuet, så oppleves det som om vi har grunn til å forvente at når den Femte dagens energi begynner i november i år, kommer de forskjellige religionene i Israel/Palestina til å oppleve en impuls som får dem til å arbeide for at deres egne profetier skal virkeliggjøres. Vi lever tross alt i Apokalypsen, og når denne energi-impuls begynner, vil alle religionene i området bli påvirket (likeledes med alle som har koplinger til dem i andre land). De fleste kommer til å agere i samsvar med det som deres skrifter synes å fortelle at de skal gjøre. I de vekslende energiene i denne bølgebevegelse kommer de Abrahamitiske religionene til å forsøke å identifisere forskjellige personer og krefter som messianske eller diabolske ut fra deres egne profetiske tradisjoner. Til tross for at slike saker sjelden diskuteres i media som heller har fokus på overfladiske fenomener, utgjør de ikke desto mindre en understrøm som spiller en avgjørende rolle for hendelsesforløpet i Midtøsten. Jeg ser altså ikke på de nåværende stridigheter mellom Israel og Hizbolla som noen tilfeldig trefning men som et forspill til et større drama i løpet av Femte dagen som også kommer til å inkludere visse sterkere muslimske nasjoner.

Mens en stor del av verden ønsker å se en tostatsløsning i Israel/Palestina, har virkeliggjørelsen av denne løsning mislykkes gang på gang, hovedsakelig fordi den ikke leder til at noen av partenes religiøse profetier da vil bli oppfylt. I virkeligheten skulle en slik topartsløsning ta form av et slags religiøst begrunnet apartheid og dette peker mot en merkelig inkonsekvens i hvordan verdenssamfunnet tenker. Med rette fordømmes teorier om rasemessig overlegenhet, men samtidig ser det ut til å ha akseptert at begge religionene som hovedsakelig er engasjert i konflikten i Midtøsten begrunner sine politiske formål med deres respektive forestillinger om religiøs overlegenhet. Jeg taler ikke for at religioner som sådan skal avskaffes mer en at raser skal avskaffes. Jeg sier heller ikke at religioner er verdiløse, men hvorfor aksepterer verdenssamfunnet påstanden om at visse religioner er andre overlegne? Hvorfor aksepterer så mange mennesker at det er legitimt med tanken om religiøs overopphøydhet i Toraen, Bibelen og Koranen? Vi mangler til og med et ord for ideologier som er basert på religiøs overopphøydhet som kunne være en passende parallell til ordet rasisme, og derfor ser vi ikke engang at fenomenet eksisterer. Mens termen terrorisme anvendes mye i dag, er jo ikke dette roten til problemet, fordi terrorisme for utøverne ikke er selve målet men et middel til å virkeliggjøre religiøs dominans. Det vi trenger er en term som ”religionisme”, som kunne anvendes på alle religioner som streber etter å opprettholde en overlegenhet overfor andre. Verden har kommet langt når det gjelder å svekke ideologier om rasemessig overlegenhet men har knapt begynt når det gjelder religiøs. Administrative beslutninger om hvordan landet skal deles mellom Israel og Palestina kommer derfor aldri til å føre til en sann og ekte fred så lenge denne ”religionismen” dominerer de berørte partene.

Majoriteten av menneskene på jorden baserer fremdeles sin relasjon til det guddommelige på bøker, som betraktes som hellige skrifter, heller enn på en direkte opplevelse av det guddommelige nærvær. For dem som følger slike bøker, får oppfyllelsen av profetier i bøkene en enda større betydning fordi dette utgjør bevis på Guds eksistens og egen religions fortrinn. Hellige skrifter ble skapt under den Nasjonale Underverden da menneskene var blitt delvis separert fra den direkte opplevelsen av det guddommelige, og på sett og vis har de fungert nettopp som en erstatning for en slik direkte opplevelse, og det er dette som er grunnen til ”religionismen”.

Måten mennesker kommer til å reagere på Femte dagens gjennombruddsimpuls, vil sannsynligvis bero på den religiøse sammenheng de er del av. Derfor er det realistisk å forvente at mange uløste konflikter vil komme opp til overflaten, og dette gjelder især for de deler av jorden som har den lengste historie når det gjelder venstre hjernehalvdels dominans, dvs. i Midtøsten, kanskje også mellom India og Pakistan. Det bør påpekes her at Islam, selv om denne religionen først og fremst ble spredt til den østlige del av verden, like mye som jødedommen er av en venstre hjernehalvdels karakter. Dens sterke vestre hjenehalvdels karakter ytrer seg for eksempel i at den, slik som jødedommen, forbyr bilder og skulpturer av sine helligdommer og betrakter disse som avgudsdyrking. Begge religionene forsøker med andre ord å undertrykke den høyre hjernehalvdelen som ser bilder og visjoner, og som uttrykker det feminine og anvender intuisjon. I de fundamentalistiske variantene av disse religionene bør kontakten med det guddommelige ikke baseres på egne opplevelse, men kun på det skrevne Ord. Det er nettopp dette dualistiske forholdet til Gud som fostrer religiøs overlegenhet. Den høyre hjernehalvdel vil styrkes i og med den kommende energiimpuls i den Femte dagen i den Galaktiske Underverden. Dette vil medføre at begge disse venstrehjernehalvdels religioner vil endre balansen, men det er også mulig at de som følger disse religioners skrifter vil reagere defensivt på energiimpulsen.

På en global skala vil imidlertid denne impulsen svekke vesten og dermed også Israel. Når vi i tillegg fremlegger at dagene er de perioder da det ser ut til at naturkatastrofer rammer hardest (i vid betydning), og at den amerikanske dollar sannsynligvis vil rase i løpet av den Femte dagen, så er det anledning til å forvente at den kommende energien vil gi opphav til radikale forandringer i relasjoner i verden. Det er absolutt mulig at kommende Femte dagen, slik som femte dagen i den Planetære Underverden (som skapte andre verdenskrig) kommer til å bli opphavet til en katastrofe i Midtøsten, og at først etter at folk har innsett dimensjonene av denne katastrofen vil det åpnes en vei mot enhet.

Energi som forener lyset

Mayakalenderen forteller oss imidlertid ikke at den kosmiske planen har til hensikt at jorden skal gå under. Dessuten, selv om dens energier kommer til å begunstige visse allmenne trender og forandringer i relasjonene i verden, så kan mennesker velge sine handlinger og dermed forandre utviklingen i en bedre eller verre retning. I virkeligheten har vi grunn til å tro at selv om majoriteten i Midtøsten engasjerer seg i en strid langs de gamle frontlinjene, vil det også vokse frem utrykk for en forening av begge hjernehalvdeler som skaper en sann messiansk mentalitet innrettet mot dypere enhet. Vi har grunn til å vente oss dette fordi den Galaktiske Underverden begunstiger den høyre hjernehalvdelen, og denne forandringen av det globale feltet understøtte helbredelsen av menneskenes sinn.

Selv om en slik åndelig helhet ubesmittet av skrifter som hevder seg overlegne andre kanskje allerede eksisterer i området, vil den fortsette å vokse hele den perioden som beherskes av Quetzalcoatls energi, og den vil bli spesielt synlig i periodens andre halvdel. Denne messianske energistrøm som ikke nødvendigvis vil bli båret av en enkelt person og enda mindre av en som er mann, kommer ikke til å inngå i, eller ta stilling for, noen av de eksisterende patriarkalske religionene, de kommer derimot til å strebe etter å overskride deres krav på suverenitet. Det kommer til å oppstå en bevegelse som ser at alle mennesker er likeverdige overfor Gud og som ser at det er de menneskeskapte religionene som har skapt separasjonen mellom Gud og mennesket. Den er et uttrykk for mennesker som ser at for Gud er hele menneskeheten Hennes/Hans barn og ikke bare dem som holder seg til en religion fremfor en annen

Det nye Jerusalem

Jeg tror at en realistisk fredsprosess må begynne med en slik innsikt. Administrative overenskomster som partene motvillig aksepterer, kan ikke lede til virkelig fred. Sann fred kan bare oppstå fra hjertet til mennesker i området - og også andre steder - ved at man fra sitt innerste oppgir kravene om religiøs suverenitet. En slik innsikt kommer til å vokse frem i løpet av den Femte dagen tiltross for at majoriteten innledningsvis kommer til å arbeide for det som man oppfatter som den egne religionens seier. Hvis muslimene oppriktig kunne invitere jødene til å bygge et tempel ved siden av al-Aksa moskeen på tempelplassen i Jerusalem og kanskje til og med dele den med en kristen helligdom, ville det være en mulighet for fred. Hvis jødene virkelig inviterte palestinerne til å dele det landet de kontrollerer og de ga opp kravet om en eksklusiv stat, ville det være en mulighet for fred. Ut fra Guds syn tror jeg at den som gir slipp på krav om suverenitet og det å være utvalgt vil bli mest elsket, fordi det er dette som kan forberede veien til fred på jorden. De som er de sanne åndelige mennesker i området, vil være dem som ønsker å overskride de begrensninger i Toraens, Bibelens og Koranens skrifter som anvendes til å legitimere suverenitet. De sanne åndelige mennesker er de som innser at religiøse og nasjonale grenser i den Galaktiske Underverden tilhører fortiden og må overskrides.

Kanskje den egentlige utfordringen for Israel/Palestina og det at det har oppstått en konflikt mellom de største religionene der, er at venstre hjernehalvdels dominans må balanseres ut fra stedet den en gang i tiden hadde sitt opphav. Kanskje Guds mening med det hellige landet er at det skal være et land hvor alle religioner hører hjemme, og det sted hvor disse til slutt, under påvirkning av den Galaktiske Underverdens bevissthetsnivå kan overskride sine forskjeller. Det er kun et slikt mangereligiøst nærvær som kan gi grobunn for det Nye Jerusalem. I seg selv skulle dette være det Nye Jerusalem. Dette vil si å forene alfa med omega og innebære en gjenforening med Paradisets Hage på et nytt og høyere nivå.

Naturligvis kommer visse mennesker til å si at dette er et ytterst naivt perspektiv, men tilfellet er at egentlig har ingen tidligere prøvd å sette dette ut i livet. Milliarder av mennesker har bedt for at deres egen religion skal seire i Israel, men hvor mange har bedt for at ingen religion skal seire der og at skriftene skal overskrides. Så derfor tror jeg at mennesker som befinner seg på andre steder bør begynne med å spørre seg selv om de skulle ville se Israel/Palestina forvandles til et multireligiøst land eller ikke. Det er åpenbart at utfordringen er størst for dem som bor i området, men fordi den nåværende situasjonen truer freden også i resten av verden, anser jeg at mennesker også på andre hold har rett til å arbeide for å løse konflikten. Fordi mer enn halvparten av jordens befolkning tilhører noen av de Abrahamitiske religionene, eller i det minste er i en sammenheng med dem, har også mange mennesker utenfor området en mulighet til å delta i å skape en dypere fred. Vi har rett til å ha våre egne visjoner uansett om de passer inn i disse religioners overopphøydhets skjemaer eller ikke. Så selv om Jerusalem er et fokus for en stor konflikt, tilbyr den også en mulighet, fordi at i den utstrekning resten av verden kan bidra til fred her, kan den også bidra til varig fred overalt.

Denne oppgaven kan virke uoverkommelig, men det gjorde også utfordringen det en gang var å bekjempe rasismen. Jeg vil si at jeg tror ikke det forandrer så mye helt enkelt å be for fred. Vi må være spesifikke og be for konkrete uttrykk for å rive ned murene mellom de ulike skriftene og deres religioner. En mulighet er å be for at en moské, en kirke og et tempel kan bli enige om å dele tempelberget. En mulighet er å be for at ingen religion skal seire over noen annen. Hos mange mennesker vil reaksjonen på selve denne tanken avsløre en dualistisk innstilling i oss selv og det blir da tydelig at vi selv er en del av problemet som har skapt konflikten i Midtøsten. Dette medfører viktigheten av å utvikle åndelige øvelser og redskap, slik som dikshaer og meditasjoner som kan hjelpe oss å utvikle oss selv i retning mot enhet som det globale skaperfeltet i den Galaktiske Underverden i økende grad kommer til å understøtte. Fordi mer enn halvparten av jordens befolkning har bakgrunn i de Abrahamitiske religionene, vil alles opplevelse av opplysning være betydningsfulle når det gjelder å forberede den messianske veien mot Enhet.

Derfor er den individuelle veien mot enhetsbevissthet en del av det å skape fred også i det ytre, og ingen behøver å begrense seg til å være en tilskuer. I virkeligheten kan det være slik at vår største fiende er defaitismen. Breakthrough Celebration kommer til å fortsette men forskjellige arrangementer gjennom alle Ahau dagene i Mayakalenderen og kan være en meget viktig ressurs for alle som ønsker å utvikle en vei mot fred.

www.breakthroughcelebration.com
www.mayancalendarcode.com
 
Carl Johan Calleman
Orsa, Sweden
5 Imix, 7. 11.1 of the Galactic Underworld
(July 27, 2006)

Artikkelen er oversatt fra svensk av Bente Brunvoll www.transbevissthet.no